[megoth]

Dette er ikke en omtale, men snarere et utløp for frustrasjon over et aspekt av filmatiseringen av boka Den siste tempelridder. Har du ikke lest boka, anbefaler jeg deg å lese den før du leser videre her, for jeg kommer til å røpe plottet…

Les resten av dette innlegget »

5. desember prøvde jeg meg på et prosjekt på Kiva.org. I dag fikk ble pengene betalt tilbake til min Kiva-konto. Hele prosessen tok rundt 9,5 måneder. Det tok en stund før lånet ble gitt henne, da Kiva.org måtte samle hele beløpet ho trengte før det skulle bli utbetalt. 19. januar begynte hun tilbakebetalingen, og betalte 110 dollar i månedene fremover.

Nå som jeg har fått pengene tilbake, vil jeg fortsette prosjektet, og skyter inn 25 USD til. Så nå har jeg lånt 50 USD til Corazones de Oro, en gruppe damer i Bolivia, som trenger penger for å få råd til de økte matprisene. Jeg ønsker dem med lånet lykke til.

Snublet over dette klippet og falt raskt for dette fascinerende instrumentet.

Håper å høre mer fra dette instrumentet fremover.

Lenker
Wikipedia

Artister
Dante Bucci’s hjemmeside (youtube-konto: hans liste over Hang Drum-klipp)
Manu Delago’s hjemmeside
Augustusdavis’s youtube-channel

Festlig artikkel å lese på Kvinnedagen, French Women – The New Sexual Predators tar for seg en studie som viser at franske kvinner har dobblet antall sexpartnere siden 1970-tallet, og Le Nouvel Observatour konkluderer med at kvinner nærmer seg menns seksuelle vaner. Nå skal det sies at artikkelen ble publisert i går, men siden den ble lest i dag har den stått i grell kontrast til temaene tatt opp på f.eks. 0803-bloggen (forøvrig mye bra skrevet der, men litt for mye tekst for en som ikke er så engasjert i kjønnskampen…).

Les resten av dette innlegget »

Nå har jeg lest mangaserien Battle Angel Alita av Yukito Kishiro, en vill sci-fi i en sprø verden delt mellom Tiphares, himmelbyen som henger etter en tråd fra en bane rundt jorden, og the The Scrapyard, som eksisterer for å dekke Tiphares behov for materialer. Serien består av 9 bøker og er på rundt 200-250 sider hver, sider dekket av de mest groteske, obskøne og sjuke bildene du kan tenke deg. Historien er kanskje ikke den beste, men den driver deg igjennom en sinnsyk og fargerik verden (metaforisk ment, i og med at hele serien er svart-hvit).

For meg var serien ren underholdning, med en undertone av metaforer som jeg aldri helt gadd å tenke igjennom eller gå nærmere innom, men etterordet syntes jeg var veldig bra. Her er et utsnitt som jeg likte spesielt godt.

The Scrapyard is a world where every value system has broken down. There are no legends, myths, or ideologies. We are living in that kind of world right now. And the important thing is not to criticize the rights and wrongs of it, but merely to see it for what it is: the contrast between inner naivité and harsh reality. Once aware of that, the struggle is to not be nihilistic or cynical, but to live on. That’s not a flight or whimsy, but the force of will, and the true meaning of the battle to maintain individuality.

Jeg har på ymse vis fått hånd på samtlige utgivelser av Clubfanatix-serien, 94 i tallet. For å gi et anslag på kvaliteten, nøyer jeg med å si at serien har blitt gitt ut i løpet av 2 år (2006-2007). Beslutningen om å anskaffe denne serien ser jeg nå på som ren galskap, øyeblikket må ha vært tilsløret av sterkere narkotiske stoffer. Jeg erindrer idéen om at “jo, noe bra må jo være gjemt i dette her!”… så feil kan man altså ta. Men med dette materialet som grunnlag har jeg fått en idé om hva nordisk dance innebærer. Det slo meg i det jeg hørte et knippe av sangene representert på disse skivene. Og jeg advarer: du gjentar eksperimentet på eget ansvar!

Les resten av dette innlegget »

For dem som er interessert i The Bug, den lille maskinen som kunne (eller dvs, du kan få den til å kunne det meste=)), så har det nå blitt gitt ut Software Development Kit, som gir deg muligheten til å lage programmer for innrettingen. Så er du javaprogrammerer, så er det bare å kaste seg på programmet, som er bygget på Eclipse.

Eksamenslesing går sin gang, med noen små pauser her og der. En av de ble brukt til litt tv-titting, og siden det er tidlig og lite morsomt går på, ender jeg av alle ting opp med å se på The Oprah Show, som denne gang har Bill Clinton som gjest. De promoterer også en nettside, Kiva.org, som gir brukere muligheten til å låne penger til småbedrifter rundt om i verden. Med beløp fra 25 til 675 USD kan enkeltbrukere låne penger til folk som virkelig trenger det.

Jeg har virkelig sansen for denne idéen, siden det sløyfer mange mellomledd. Som lånegiver skal du også få muligheten til å følge med lånetakeren, og høre hvordan det går med bedriften.

Jeg vet ikke så mye om tjenesten enda, men det høres spennende ut, og noe jeg vil støtte. Så nå har jeg lånt 25 USD til Esther Adegbola, en 52 år gammel fembarnsmor som trenger penger til å fylle opp hyllene i matbutikken sin. Så får vi se hvordan det går=)

Såh, tilbake til lesinga…

Google har blitt med i et prosjekt for å vekke interessen for månen, og muligheten for å sende mennesker dit igjen (nå vil noen påstå at man ikke har vært der i første omgang). 30 millioner USD gis til dem som klarer å lande en robot på månen og sende informasjon tilbake. Deler av potten går også til “tilleggs-prosjekter”, som å utforske polene etter vann, og sende bilder av de originale månelandingene. Nettsiden som den forrige lenken viser til (Google Moon) er forresten en interessant måte å informere om månen. Er du interessert i å vite mer om prosjektet, sjekk ut Google Lunar X Prize, og/eller sjekk ut videoen under.

Les resten av dette innlegget »

Det har ikke jeg. Ikke før jeg så en episode av Penn & Teller Bullshit iallefall, en dokumentarserie som setter søkelyset på påstander basert på rent oppspinn (eller bullshit som jo programmet heter), ofte på en humoristisk måte. Nevnte episode het Eat This og tok for seg påstandene fra dyrevernere som PETA som nærmest gjør seg til terrorister på dyrenes vegne (de har bl.a. sammenlignet den høyindustrialiserte matproduksjonen i den vestlige verden med behandlingene av konsentrasjonsfangene under 2. verdenskrig…). Uansett, litt lenger ut i episoden spør de om du har hørt om Norman Borlaug. Umiddelbar respons var selvfølgelig “Nei… burde jeg det?” Etter å ha sjekka opp karen syns jeg at jeg burde det.

Les resten av dette innlegget »