Jeg er stor fan av The Elder Scrolls-serien, med Morrowind som det spillet jeg har spilt mest, og Oblivion på en klar andre plass (Daggerfall ble litt utforska, men ikke stort). Man kan enkelt si at Oblivion sprengte mange grenser, både når det gjelder det grafiske og det spillmessige. Oblivion, lik sin forfølger Morrowind, er rett og slett enormt! Og det er så å si ingen begrensninger på hvor du kan gå, om du ser bort fra at det er farlige fiender overalt og byene har politi som passer på at du ikke gjør noe ulovlig.

Bethesda (utvikleren bak spillene) holder nå på med sin nyeste utgivelse, Fallout 3. For dem som ikke kjenner Fallout-serien, så foregår det i en post-apokalyptisk verden hvor man finner mutanter og andre styggedommer i tillegg til de onde, vil-ta-over-verden grupperingene. Nevnte utvikler ser ut til å ta mange av konseptene sine fra TES over til Fallout, noe som skaper en salig kombinasjon; en åpen, postapokalyptisk verden hvor du kan utforske alle kriker og kroker av bomba byer i ruiner, samt øde sletter/ørken med zombier og alt mulig moro.

En digg-artikkel med tittel Radio Show Funds Masculinists/PWNS Pitzer Feminist. Victory! tar for seg intervjuet av Dashiell Driscoll, initiativtaker og leder for gruppen The Masculinity Coalition, en studentgruppe på Pitzer College. Intervjuet er interessant fordi den tar for seg synspunktet til gruppen, og kritikken mot den, som spesielt er rettet mot navnet. Hvis jeg har forstått riktig, så ønsker gruppen fokus på menns problemer, som kroppsidealer, mentalitet, etc, og ønsker å promotere ting som menn syns er gøy (som drikke øl, spille fotball, etc). Kanskje ikke noe stort, men det har vekket stor frustrasjon og ergrelse blant medstudenter.

Selv om gruppen gang på gang erklærer at de ikke er eksklusive, at alle kan være med, så lenge de har interesse i gruppens fokus, så blir de kritisert for å være lukket for alle andre enn hvite, heterofile menn. De blir også kritisert for å verne om mannen som overgriper, og bidrar til undertrykkelsen av kvinner. Sist, men ikke minst, blir de også kritisert for å være useriøse, og at gruppen er til bare for at folk skal drikke og feste på skolens regning.

Bortsett fra det siste punktet, så tar de helt feil. Jeg har sett på videomaterialet på deres sider, og det er ingenting som støtter opp om at gruppen er diskriminerende på noen måter (jeg har ikke orket å lese gjennom all teksten). De ønsker fokus på drikking, festing og ballspill, ikke fordi det er en del av stereotypen med det å være mann, men fordi det er en ting de ønsker å gjøre som menn, og at det er en måte å promotere deres maskulinitet.

En annen kritikk de har fått er at de ikke ønsker å sette fokus på problemer som homoseksuelle opplever. Til det sier de at de ikke har noe imot å ta opp problemstillingene, men at det finnes grupper på campus som tar for seg dette.

Jeg syns gruppen er interessant på den måten at de representerer et fenomen, oppstått i en kultur hvor den mannlige stereotypen er sterkt negativt. Det er interessant på den måten at argumentene som oppstår mot gruppen, er holdninger som i større og større grad befester seg andre steder, og som på mange måter kan ses på som rutinert diskriminering av menn. Jeg vil ikke kalle meg maskulinist (eller feminist for den saks skyld), men jeg syns det er viktig at alles rettigheter blir tatt vare på, og at man ikke ofrer noens rettigheter for å “gjøre godt” for utsatte grupper.

Hvem hadde trodd at å hoppe strikk kan være kult? Bare se denne musikkvideoen:

Snublet over dette klippet og falt raskt for dette fascinerende instrumentet.

Håper å høre mer fra dette instrumentet fremover.

Lenker
Wikipedia

Artister
Dante Bucci’s hjemmeside (youtube-konto: hans liste over Hang Drum-klipp)
Manu Delago’s hjemmeside
Augustusdavis’s youtube-channel

Dem som kjenner meg vet at jeg er en stor fan av Civilization. Denne serien med spill vil noen påstå kjører det samme konseptet om og om igjen, til den grad at det blir lite nytt under solen når nye utgivelser slippes. Jeg syns hvert spill leverer såpass forskjellige spillopplevelser at de står alle godt plantet på egne bein. Og nå kommer det en ny utgivelse av spillet, Civilization Revolution. Spillet er designet for konsoller, og vil utgis til XBox 360, PS3 og Nintendo DS, og er dermed det første i rekken som ikke utgis til pc i det hele tatt. Jeg hever mitt øyebryn, tenker “javel”, og avventer spent resultatet.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til en Civilization-utgivelse som ikke baserer seg på pc-systemets muligheter, på grunnlag av to ting:

• Spillet er for omfattende til å nøye seg med konsollenes kontrollmuligheter
  Når man spiller Civilization blir det fort til at man gjør ting mange ganger (som f.eks. får arbeidere til å lage vei fra a til b). Antallet funksjoner tilgjengelig er i mange tilfeller flere enn hva kontrollene kan tilby av knapper, og dette gjør at det å få den fulle kontrollen over spillet blir vanskeligere
• Konsoller gjør muligheten for modding vanskelig
  Det jeg liker best med den nyeste utgivelsen av Civilization, den fjerde (hvis man ser vekk fra sidespor som Call to Power-spillene), er muligheten for å spillere til å lage sine egne modifikasjoner til spillet og dele disse med andre.

Når dette er sagt, så har jeg troen på at Sid Meier klarer å forsere disse utfordringene med stil. Det kan f.eks. tenkes en skraping av funksjonaliteter til fordel for et enklere gameplay, og at iallefall XBox 360- og PS3-versjonen kan åpne for modifikasjoner.

Hvordan det til slutt blir har jeg lite kunnskap om, så før jeg har fått det mellom mine hender får jeg følge med den offisielle nettsiden og en og annen civilization-fanside.

Festlig artikkel å lese på Kvinnedagen, French Women - The New Sexual Predators tar for seg en studie som viser at franske kvinner har dobblet antall sexpartnere siden 1970-tallet, og Le Nouvel Observatour konkluderer med at kvinner nærmer seg menns seksuelle vaner. Nå skal det sies at artikkelen ble publisert i går, men siden den ble lest i dag har den stått i grell kontrast til temaene tatt opp på f.eks. 0803-bloggen (forøvrig mye bra skrevet der, men litt for mye tekst for en som ikke er så engasjert i kjønnskampen…).

Nå vet jeg ikke hvor viktig den seksuelle debatten er på kvinnedagen, men kanskje en konklusjon man kan trekke fra undersøkelsen er at det er en økt aksept for kvinners økte seksuelle omgang? Det hadde nå vært fint, for syns nå det er idiotisk at menn greit kan kjøre over det de vil uten at noen bryr seg nevneverdig, men hvis kvinner gjør det blir de kalt løsslupne, horer, og det som verre er. La alle få holde på som de vil=) Evt. kall menna horer og=)

Se på dette som mitt bidrag til dagen i dag=)

Slashdot fronter i dag artikkelen Norwegian Broadcaster Evaluates BitTorrent Distribution Costs, som omhandler NRKs bruk av torrent-teknologi, og deres evaluering av denne distribusjonsmetoden i forhold til den tradisjonelle, som krever mye mer båndbredde fra deres servere. Artikkelen sier at kostnadene deres gikk fra 41.000 NOK til rundt 1.700 NOK. Fantastisk! Det er godt å se torrent-teknologien komme i det gode selskap med store mediekonsern som NRK.

Med dette som utgangspunkt begynte jeg å sjekke ut hva NRK hadde å tilby. Førstevalget var Lars Monsens Nordkalotten 365, som var programmet NRK prøvde ut teknologien med. Første gledelige oppdagelse var å se NRKs bruk av rss, slik at jeg kunne abonnere på serien. Den andre var å se hvordan denne abonnementstråden utfoldet seg på Miro, en rss-agregator for medieklipp, som jeg har brukt til å se forelesninger fra TED. Men om man ikke liker den klienten, kan man gjennom denne siden laste ned episodene hver for seg gjennom hver sine torrent-filer.

Den første episoden av god kvalitet gikk veldig raskt å laste ned, og etter det jeg har sett til nå (bare skummet gjennom), så er dette meget lovende. Videre har jeg gått en del gjennom NRKbeta, som er nettsiden NRK la ut episodene på, og deres plattform for å prøve ut forskjellige teknologiløsninger, og konstaterer at dette er spennende og et steg i riktig retning av NRK. Håpet mitt er at deres “oppdagelse” vil oppfordre andre tv-selskaper til å legge ut deres materiale. Men jeg er redd for at det vil ta lang tid før det skjer, grunnet rettigheter og i utgangspunktet manglende lønnsomhet.

Festlig idé, men jeg tør ikke tenke på hvor godt rista den boksen blir. Slikt er ikke bra for øl…

Det var min bekymring for dagen=)

A List Apart er et nettmagasin med mange interessante artikler om design og utforming av nettsider. Skribentene er folk som har jobbet innenfor design i mange år, og artiklene som blir presentert har oftest mye for seg. I den nyeste utgivelsen er det kompatibilitet mellom nettlesere som er på dagsorden, og de to artiklene “Beyond DOCTYPE: Web Standards, Forward Compatibility, and IE8” og “From Switches to Targets: A Standardista’s Journey” tar begge for seg spørsmålet om hva som vil skje når IE8 står klart.

Design har for meg alltid vært interessant, siden utformingen av et produkt er alfa-omega om det tåler markedet. Et produkt med alle verdens fantastiske funksjoner er tross alt verdiløst om ikke brukeren klarer å ta disse i bruk. Ta iPod som eksempel (aldri blitt brukt før, I know=), en innretning som skal spille av musikk. Funksjonaliteten den tilbyr er - i mitt syn - like genialt som det er enkelt. Du har en rekke muligheter samtidig som det er veldig enkelt (vil du spille sangene på måfå? greit! vil du høre på en spesiell spilleliste? greit! vil du spille sangene fra et album? greit! osv…). Eneste problemet jeg har med iPod er at iTunes er den eneste forsyner. Jeg for min del er veldig fornøyd med iTunes, og grunnen til at jeg ikke aktivt leter etter alternativer er at jeg ikke føler noe behov, men av prinsipp så skulle jeg ønske at det fantes alternativer der ute. Sånn at man, om man ikke skulle være fornøyd med iTunes, ikke trenger å ty til et musikkavspillerprogram for å spille av musikken sin på maskinen og bare bruker iTunes for å fylle opp iPoden med musikk. Apple har med denne funksjonaliteten skapt en sterk favorisering av deres musikkavspiller, og bruker dette for alt det er verdt. Meget klokt, sett fra en produsents perspektiv, men som forbruker liker jeg denne monopoliseringen dårlig.

Effekten av det motsatte er kanskje tilfellet vi ser på nettlesermarkedet. Her har vi flere aktører, med Microsofts Internet Explorer som fortsatt leder, mens Firefox og Safari tar seg opp (og Opera som imponerer med stadige innovativitet, men som likevel ikke helt klarer å overbevise). Som artiklene fra A List Apart tar for seg, så er målmarkedet disse programmene tar for seg, nettet, et rent helvete når det kommer til standardisering. Internett i nettlesernes perspektiv er tross alt tolkningen av dokumenter, og når kvaliteten av dokumenter er så-som-så gjør ikke det jobben lettere. Men når i tillegg nettleserne ikke klarer å holde seg tro til sin tolkning etter som de eldres, så blir det et helvete for brukerne, som opplever knekte eller ødelagte¹ nettsider, og som derfor skaper et helvete for designerne.

Du skal ikke bruke lang tid i designerjobben før du opplever dette helvete på nært hold. For tiden jobber jeg med en nettside for SID2008 på si, som er en nettside IAESTE Norges arrangement av Seminar on IAESTE Development i Stavange. Siden er veldig enkelt bygd opp, med et system som gir muligheter for å skape sider, redigere dem enkelt og lenke til disse sidene ved hjelp av sidemenyen. En av disse sidene tar for seg sponsorene til arrangementet, og er en side med logoene av sponsorene + en tekst som beskriver de største samarbeidspartenerne. Tanken med siden er at de største sponsorene skal få mest oppmerksomhet ved å være først, samt få en beskrivende tekst, mens resten kommer under under tekst. Problemet er logoene, som varierer i form og “kraft”². Problemet oppstår når en logo gjennom sin utforming blir mer “kraftig” enn de andre når bredden på dem er like (kan for eksempel være at logoen er høyere, noe som gjør at den tar mer plass, og dermed ses bedre). For å motvirke dette forandrer jeg enkeltvis den logoen det dreier seg om, med å forandre på bredden. Jeg trodde jobben var gjort. Men nei, viser seg at endringen ødelegger presentasjonen gitt i nyere versjoner av IE. Jeg som sitter på min kjære mac hadde sjekket siden i IE5.5, og levde i min drømmeverden, men akk, slik var det ikke…

Dette eksemplet er et av utallige, og illustrerer en designers problemer i utbyggingen av nye nettsider. Kompatibilitetsspørsmålet gjør, for min del, at gleden med å designe nettsider nesten kveles i uroen om siden fungerer i alle tenkelige nettlesere. Og spørsmålet om nettsiden kommer til å fungere i fremtidige versjoner av nettlesere gjør det ikke noe bedre (heldigvis er ikke eksempelsiden min aktuell særlig lenger enn til og med SID2008 går av stabelen og evt. en begrenset tid i etterkant).

Hva er så løsningen for problemet med fremoverkompatibilitets? A List Apart-artiklene tar for seg løsningen Microsoft foreslår, som er å låse sidene til bestemte nettlesere. Dette gjør jobben for nettlesere enklere, som ut fra denne opplysningen kan tolke siden slik den skal gjøres. Om en nettside mangler denne informasjonen, så vil nettleseren gjøre så godt den kan med den har, noe som jo forsåvidt er tilfellet per dags dato. Den har noen hjelpemidler på veien, men jeg vil ikke gå inn på det her.

Denne løsningen virker for meg fornuftig, siden det betyr at jeg kan låse mine sider og dermed slippe å gjøre noe mer med sidene i all overskuelige fremtid. Det avhenger selvfølgelig igjen at jeg kan stole på at nettleser-produsentene tar i bruk låsemekanismen. Og det selvfølgelige spørsmålet er om man kan gjøre dette?

Noter

1. Beste oversettelsen jeg tar fra broken, som de bruker i artiklene
2. Beste ordet jeg kommer på for inntrykkseffekten logoene har… jo mer kraftig logo, jo fortere legger du merke til den… noen som har noe bedre ord?

Nå har jeg lest mangaserien Battle Angel Alita av Yukito Kishiro, en vill sci-fi i en sprø verden delt mellom Tiphares, himmelbyen som henger etter en tråd fra en bane rundt jorden, og the The Scrapyard, som eksisterer for å dekke Tiphares behov for materialer. Serien består av 9 bøker og er på rundt 200-250 sider hver, sider dekket av de mest groteske, obskøne og sjuke bildene du kan tenke deg. Historien er kanskje ikke den beste, men den driver deg igjennom en sinnsyk og fargerik verden (metaforisk ment, i og med at hele serien er svart-hvit).

For meg var serien ren underholdning, med en undertone av metaforer som jeg aldri helt gadd å tenke igjennom eller gå nærmere innom, men etterordet syntes jeg var veldig bra. Her er et utsnitt som jeg likte spesielt godt.

The Scrapyard is a world where every value system has broken down. There are no legends, myths, or ideologies. We are living in that kind of world right now. And the important thing is not to criticize the rights and wrongs of it, but merely to see it for what it is: the contrast between inner naivité and harsh reality. Once aware of that, the struggle is to not be nihilistic or cynical, but to live on. That’s not a flight or whimsy, but the force of will, and the true meaning of the battle to maintain individuality.