Å gå til galgen

Det skal ikke være enkelt å feile for tiden. Landets største aviser har for tiden gjort det klinkende klart, og snuser og graver i alle kriker og kroker for å henge ut folk og fe for å vise hvor grusomt og umenneskelige følgene av deres feil er. Det nyeste eksemplet på dette er tunnelskandalen, like før det var det LO-skandalen. Forskjellen mellom de to sakene, og det virker som dette irriterer media grenseløst, er at det ikke er en klar entitet å legge skylden på.

For meg startet dagen med reprise av Tabloid. Temaet var «Norske tunneler – er de trygge?» Programleder Jan Øyvind Helgesen har et knippe mennesker i sentrale posisjoner og veksler mellom dem med sitt enkle, ensidige spørsmål «Hvem har skylden?». Og folket svarer med sitt beste politikksmil. Svaret forekommer vel egentlig aldri. Det nærmeste som kommer skyldlegging er fra samferdselsministerens representant, som mener at ulykken må ses i den store sammenheng, altså da tunnelene ble bygd. Da var det jo ikke de som satt i regjering, må forstås.

Min kommentar til saken er at skylden ligger godt spredt på mange aktører. Hele greia stinker av inkompetanse, i tillegg til presset som tydeligvis har vært fra økonomiske, politiske og tidsmessige rammer. Inkompetanse i flere hold med andre ord, hold som jeg ikke har noen mulighet til å identifisere.

Media derimot ønsker å identfisere. Finne de skyldige for så å skrive masse inngående om dem. Det gikk jo så greit i Valla-saken, de klarte jo nesten å fylle en hel avis med stoff om saken. Herlig, skittent stoff som nordmenn elsket og kjøpte i hopetall. Men det er tydelig at fingern har vært vanskelig å sette denne gangen. Og dette har de skyldige gjort seg godt bruk av.

Jeg skjønner dem. Hvem er det vel som har lyst til å få det fulle ansvaret for en skandale? Spesielt når man ser behandlingen Valla fikk under LO-skandalen. Media er ikke alltid så flinke til å skille mellom personlige og private sider av en person. Den ene er åpen for allmennheten, den andre bare for de innvidde. Den sistnevnte er den sårbare siden, den siden av oss som er enklest å tukle ved. Det er den siden media som hovedregel bør ha såpass respekt for at de holder seg unna. Det er ikke alltid lett for journalister, spesielt hvis de ser skandale og deilige salgstall i rekkevidde.

Moralen har blitt «Kan du komme deg unna skjærsilden, så hold deg unna.» Men er det slik vi vil ha det?

Mennesker feiler – det er en del av menneskets natur. Når vi feiler skal vi få lov til å ta ansvaret for og konsekvensene av det. På den måten kan man behandle saken i sin helhet og gjøre de tiltak som er nødvendig for at feilen ikke skal skje igjen. Massemedia er et godt medium for å formidle prosessen for ansvar og konsekvens, men denne gangen føler jeg at de har gjort feil ved å blande seg inn i denne prosessen, altså ikke bare formidle lenger.

Massemedia har brakt folkets stemme fram. Problemet med folkets stemme er at de er forbanna og har fått høre akkurat det de vil høre av massemedia. De er egentlig med på alt massemedia sier. Ergo bruker massemedia makten sin for alt hva den er verdt. Og den lynsjestemninga som har kommet ut av det har gitt et klart resultat: ingen vil ta på seg skylden.

Jeg har tidligere snakket om medias makt og ansvar. Jeg føler for å ta en debatt om hvilken rolle media skal spille i den norske offentlige arena. Skal de være en passiv tilskuer som formidler nyheter til publikum, eller skal de være mer aktive og blande seg inn i nyhetene og, ikke minst, blande publikum i hendelsesforløpet?

I ekte nordmannstil svarer jeg: Kanskje et kompromiss? Min mening er at media må kunne selv bestemme hvilken rolle de ønsker å spille i hver sak. Men i denne saken har de kjørt på for hardt og gått hodestups inn i en blindgate, noe som har forverret saken drastisk.

Hva mener du?

Advertisements

2 Svar til “Å gå til galgen

  1. Tunnelsaken:
    Jeg tror det er holdningene våres som må ta skylden for at det gikk galt her.
    Opp igjennom har man hørt at den og den sektoren trenger mer og mer penger til neste budsjett. Når det gjelder vegvesenet, så kan man ihvertfall se på to årsaker til det gikk galt: anbudkonkurransen og vedlikeholdet.
    Et godt eksempel på at anbudskonkurransen ikke alltid fungerer som den skal kan man se her http://www.tu.no/bygg/article90458.ece
    Man ser ikke alltid helheten i anbuda som blir lagt frem, man ser på prisen. Media er flink på dette området. De skriver «Opraen koster 5000000000,-» ol. Men om man leser på slike saker videre får man ikke vite noe særlig mer om hva som er med i prisen og kvaliteten på produktet.. Jeg vet at det ikke nødvendigvis er lett å skrive dette i en liten artikkel, men når man blåser opp skriften for hva det koster på en helside gir dette negative assosiasjoner til leserene. Og dette igjen fører til at politikerene strammer båndet på pengesekken. Noe som igjen fører til at man må finne billigere og billigere prosjekter(man kan også se dette når det gjelder prosjektoverskridelser). Altså det blir en ond sirkel man kommer inn i.
    Mye av det samme gjelder vedlikehold. Vedlikeholde på veiene i dag er utrolig dårlig, man ser bruer og tunneler som ikke har fått den vedlikeholdningen den trenger på mange år. Det er kanskje ikke det beste å tenke på når man kjører over en lang gammel bro(eller tunnel).

    Media:
    Jeg er enig i det du sier, at media selv må få bestemme hvilken rolle de vil påta seg i samfunnet. Men jeg synes at de kan bli litt for subjektive i enkelt saker, slik som valla.. Intrykket jeg satt igjen med av henne etter jeg hadde lest visse artikler er at hun var en hurpe, men nå føler jeg mer sympati med henne.. Media har også ansvaret for personers ve og vel. Og når man trekker personer så langt ned i søla som de gjorde med henne har de gått for langt mot en som ikke fortjener det.
    Ser man på dagen samfunn så er det mange personer som fortjener det mer pes enn henne, men media sier ikke noe om dem..

  2. Halla Jarle, velkommen til kommenteringsarenaen her på siden=)

    Syns du kommer med veldig gode poenger til tunnelsaken. Ser at min kommentar til saken ble noe forenklet, da jeg er enig med deg at systemet skal ha mye av skylden for elendigheten. Men jeg ser også spørsmålet «Hvorfor står ikke anbudsgiverne på kravene?» Altså, de burde vite hva de sløyfer når de presser prisene ned. «Utbygger må gjøre det klarere hva de ønsker, mener Svein Bjørberg» blir det skrevet i artikkelen du lenker til. Det er tydelig at utbygger ikke alltid klarer å holde kortene riktig, siden de noen ganger må prioritere lavest pris og raskest bygg (på bekostning av f.eks. luftkvalitet).

    Hva kan så gjøres med dette? I tunneldebatten på Tabloid ble det nevnt et forslag om å opprette et trafikktilsyn, som skulle kvalitetsikre beslutningene til bl.a. Statens Vegvesen. Dette er for meg unødvendig byråkratisk arbeid, som både er ineffektivt og pengekrevende. Men når man ser situasjonen i dag, så må man spørre seg om et onde må til for å kvele et annet onde.

    Når det gjelder media er jeg helt enig. At du bruker ordet subjektivitet treffer meg rett i rota. Det virker for meg nærmest som om media har et spesifikt mål for øye, at de ønsker å påvirke saken i unødvendig stor grad. Hvilke grunner de skulle ha for dette er for meg ukjent, og absolutt verdt en undersøkelse.

    Noen journalister der ute som ønsker å ta på seg jobben?=)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s