Om homofile og deres rett til å ha barn

Dagbladet beriket i dag debatten om homofiles rett til å ha barn med artikkel «-Barna kan bli mobbeofre«, en uttalelse av Se og Hør-gründer Knut Haavik. Han møter kritikk av Arve Juritzen og flere andre hold, og hans synspunkt blir sett på som en utdøende rase. Homofiles rettigheter har blitt flere og flere de siste tiårene, og per i dag har homofile som par mange rettigheter på lik linje med heterofile. Men et sted stopper det helt opp, og det er på et punkt som er rimelig sårt for mange, nemlig retten til å ta på seg ansvaret for et barn.

Homofili er et omdiskutert tema, og jeg velger derfor å starte med å begrunne mitt standpunkt, slik at du som leser vet mer om hvilket grunnlag jeg uttaler meg fra.

Først og fremst må man se forskjellen mellom kjærlighet og seksualitet, og deres respektive ord i forhold til samliv, nemlig -fil og -seksuell. Det vil si at en person ikke nødvendigvis er homoseksuell om han/hun er homofil. Det er en naturlig konsekvens, da seksuell interreaksjon er en vanlig måte å vise sin kjærlighet på, men fullt ut ikke noen absolutt relasjon.

Videre så må man ikke se på homofili og heterofili som absolutte stadier, men snarere som et kontinuum hvor man mest trolig befinner seg mellom to ytterpunkter. Mange menn vil trolig ikke befinne seg med at det kan finnes et snev av homofili i dem (snarere er homofobi en veldig stor del av dem). Men i mine øyne er dette begrepsbruket en god retorikk. En del av min definisjon på kjærlighet er gleden man finner i andre, en verdi som varierer fra person til person. En person man elsker er således en person man er veldig glad i, mens en som bare er venn er man mindre glad i. I dette henseendet kan jeg lett se på meg selv som delvis homofil, på det at jeg er glad i mine mannlige venner.

Igjen er det viktig å påpeke forskjellen mellom -fil og -seksuell. Selv om jeg er glad i mine mannlige venner, betyr ikke det at jeg er seksuelt tiltrukket av dem. Jeg påpeker dette fordi jeg av erfaring i snakk med noen av mine venner at de ikke nødvendigvis er komfortabel med denne forklaringen.

Min tilnærming til homofili fant jeg en del svar på hos Ars Ethicas innlegg Homo/hetero-kontinuumet, som er første av tre deler om hans tilnærming til temaet homofili (de to andre delene oppfordres til å leses).

Hva som så får personer til å bikke i en av disse retningene og pålegge seg stempelet homofil er på mange måter ukjent, og heller ikke interessant i dette innlegget. Jeg nøyer meg med å si at noen er det, og noen er ikke det. Spørsmålet er så hvilke rettigheter disse personene i par skal ha i forhold til «normalen». Det bør da kanskje også nevnes at jeg ikke er noen ekspert på temaet, og jeg uttaler meg utelukkende fra et personlig standpunkt.

Fra retorikken jeg har hatt tidligere ser vi at en homofil person ikke er underdanig eller noe overmenneske i forhold til alle andre, de har rett og slett bare funnet seg selv i retningen homofil (og kanskje homoseksuell). Der det derimot viker fra normalen er fenomenet par-forhold, og dette avviket begrunnes biologiskt. Det er ikke mulig for et homofilt par å få barn naturlig (argument 1; mot homofiles rett til å ha barn).

Men tross dette faktumet, er det noe som tilsier at et homofilt par skal være noe dårligere til å oppdra et barn enn et heterofilt par? Dette er et bestridt spørsmål, som må deles opp, og fokuset bør være på barnet.

Vil et homofilt par ikke klare å få like mye kjærlighet til barnet som et heterofilt par? Nei, selvfølgelig ikke, legning har ingenting å si for hvor glad et menneske kan bli i et annet (argument 2; for homofiles rett til å ha barn).

Vil et barn med homofile par kunne mobbes av andre barn? Dette er et spørsmål som er relativt til omgivelsene barnet vokser opp i, men da jeg er redd for at de fleste i Norge støtter Haaviks synspunkt, så tror jeg dette er en selvoppfyllende profeti («kan barnet bli mobba fordi foreldrene er homofile?» «hvorfor skulle det bli mobbet?» «fordi foreldrene er homofile.» «åja, så det er noe negativt ja…»). Dette er også spørsmålet hvor jeg har gitt etter for de fleste av vennene mines motargumenter, da jeg også tror at et barn vil bli mobbet for sine homofile foreldre. Men på den annen side ville en lov som legitimerte homofiles rett til å adoptere barn kunne være en holdningsskapende/-rettende tekst. På den måten kan man spekulere i at det trolig bare vil være de første «prøveårene» barnet vil bli mobbet. Men så er spørsmålet hvilken rett man har å gjøre et barn til et prøveprosjekt.

Noen av mine venner er ikke imot at homofile skal kunne gifte seg i kirka, men er i mot adopsjon siden samfunnet per ce ikke er klar for det. Dette er jeg enig i. Men på den annen side er loven et redskap for å skape nye regler i samfunnet, og man bør strebe mot de rette idealene i et samfunn (dette er gitt at man er enige hva idealene er da…). Men igjen, det er barnets beste man bør ha i fokus.

Det er det sistnevnte argumentet jeg egentlig ikke klarer å komme meg ut av. På den ene siden mener jeg at homofile par bør ha rett til å ha ansvar for et barn, fordi et homofilt par i utgangspunktet har like gode muligheter for å oppfostre et barn som et heterofilt par. Det vil si, det sviktende leddet ligger i omgivelsene, som i stor grad ikke er «på lengde» med hvem og hva de homofile er. Gamle fordommer ligger godt forankret i samfunnet, og anti-homofile grupper hjelper ikke på det faktum…

Legg merke til at jeg bevisst ikke har argumentert med noen av de anti-homofiles synspunkter på homofili, rett og slett fordi jeg ikke støtter de aller fleste av deres synspunkter (om du skulle være interessert i å lese mer om noen av dem, anbefaler jeg å startepå Martins side med Homofiles «rettigheter»).

Som utledet av retorikken ovenfor har ikke kjønn noe å si for et samliv. Greit, homofile par kan ikke få barn, og således kan man argumentere for at det ikke er naturlig. Men hva er egentlig naturlig? Er bil eller fly et produkt av naturen? Hvis vi kan endre på hva som er «naturlig» fremkomstmiddel, hva er det som da strider imot at vi forandrer hva som er naturlig i samfunnsmessige interrelasjoner? Er ikke det som er naturlig rett og slett bare hva vi er vant til?

Hmm, jeg kom meg kanskje ikke noe særlig frem i dette innlegget. Men jeg kan med rimelig god margin si at om jeg hadde blitt spurt i dag om et homofilt par skulle hatt lov til å ha et barn, hadde jeg svart ja. Hva ville du svart? (hadde vært fint med kreative innlegg her…). Ellers, er du enig i meg, besøk sija.no, og støtt deres arbeid.

Advertisements

8 Svar til “Om homofile og deres rett til å ha barn

  1. For å hjelpe deg til konklusjonen din: Forskningen viser klart og tydelig at barn med to homofile foreldre ikke blir mobbet noe mer enn andre barn. De har like mange problemer og like lykkelige liv som alle andre barn: dette med at samfunnet ikke er modent for det er en myte som lever i beste velgående.

    «En del av min definisjon på kjærlighet er gleden man finner i andre, en verdi som varierer fra person til person. En person man elsker er således en person man er veldig glad i, mens en som bare er venn er man mindre glad i. I dette henseendet kan jeg lett se på meg selv som delvis homofil, på det at jeg er glad i mine mannlige venner.»

    Her tror jeg du trekker noen konklusjoner som ikke er helt sammenhengende. Det jeg føler overfor kjæresten min er kvalitativt (ikke bare kvantitativt!) ulikt det jeg føler overfor søsken/barn og venner. Når jeg beskrev et kontinuum er poenget at noen føler seg 100% tiltrukket av kvinner, andre 50%, noen 10% og atter andre 0%. Det vanligste for hvert kjønn er å være 100% tiltrukket av det motsatte kjønn, men f.eks. svarer hele 20% av menn at de er mer enn 0% tiltrukket andre menn (uten at de definerer seg som homoseksuelle eller homofile av den grunn). Dette har dog ikke noe å gjøre med følelsene man har overfor venner og familie.

  2. Du har ikke tilfeldigvis noen lenker til tekster som begrunner det du sier? Ikke at jeg tviler på det, men alltid greit å ha referanser til f.eks. samfunnsvitenskapelige arbeid.

    På det andre så sa jeg at «en del av min definisjon på kjærlighet er gleden man finner i andre», altså en av flere faktorer. Kvalitativt er også en del. Arten av hva man føler er forskjellig, jeg er enig i det.

    Videre sa jeg at «Min tilnærming til homofili fant jeg en del svar på hos Ars Ethicas innlegg Homo/hetero-kontinuumet», dvs at jeg er enig i noe av det, men ikke at alt er som om jeg skulle sagt det selv. Teksten din ga meg en idé om hvordan jeg ser på forholdet -fili og -seksualitet. Jeg ser for meg en firkant hvor de forskjellige -fili er i hvert sitt motsatte hjørne, mens -seksualitet er i de to andre hjørnene (kanskje lage en figur etterhvert når man gidder). Med andre ord man kan godt plassere seg 100% i det heterofile hjørnet og 100% i det heteroseksuelle hjørnet (skulle nok hatt en figur ja). Men man kan også finne variasjoner innenfor dette spekteret igjen.

    Det er ikke noe jeg har tenkt stort over, og kommer trolig ikke til å gjøre det stort heller. Det er ikke så viktig for meg egentlig. Men jeg vil sikkert lese en del om det, og nyansere bildet etter det. Og om jeg skulle velge å skrive mer om det senere, så skal jeg legge mere tenking i det og.

  3. Jeg har sett på det før, men et kjapt søk på Google Scholar ga meg mange treff, blant annet dette:

    Allen & Burrell, 1998: «Comparing the Impact of Homosexual and Heterosexual Parents on Children: Meta-Analysis of Existing Research»
    «The analyses examine parenting practices, the
    emotional well-being of the child, and the sexual orientation of the child. The results demonstrate no differences on any measures between the heterosexual and homosexual parents regarding parenting styles, emotional adjustment, and sexual orientation of the child(ren). In other words, the data fail to support the continuation of a bias against homosexual parents by any court.»

  4. Det skal påpekes at enkelte nyere forskere mener å ha vist at det finnes forskjeller – og det gjør det jo selvsagt. Barn av homofile har jo homofile foreldre. Med andre ord vil barn av homofile i større grad enn andre barn bli mobbet av at foreldrene deres er homofile (Cameron 2005, tror jeg). Det forskningen såvidt jeg forstod ikke viste, var at barn av homofile blir mobbet mer enn andre. Tilsynelatende er det slik at hvem som helst kan bli mobbet for hva som helst: store ører, at du er feit, navnet ditt, at du har briller, at du er brun i huden, at du har dysleksi, at mora di er skilt, at faren din er homo, et cetera. Dersom barn av homofile ikke blir mobbet oftere enn andre barn, er det vel egentlig irrelevant om noen (som ellers ville blitt mobbet for store ører eller rart navn) blir mobbet for at foreldrene er homo. For dersom homoforeldre er en risikofaktor, ville vi sett at barna deres ble mobbet mer – men det ser vi altså ikke.

  5. Tilbaketråkk: Søken etter “rett og galt” i homofiles foreldrerett « [megoth]

  6. Tilbaketråkk: Blogger kaller meg antihomofil « Tankekorset

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s