Sorg

Dette er en sorgens dag. Jeg innrømmer at jeg ikke vet hvordan jeg skal takle situasjonen, dette er noe jeg aldri kunne tenkt meg skulle skje her i Norge. Men kanskje det å skrive om det hjelper, om bare for å få samlet tankene. Kanskje det jeg skriver kan hjelpe andre med det samme. Les videre

Advertisements

Tøyen-dramaet

Jeg har ikke fulgt denne saken i media, men lest gjennom en del innlegg lenket til hverandre. Den kanskje beste teksten leste jeg på document.no. Det som slår meg med en gang er at saken er komplisert. Episoden som ser ut til å ha vart i underkant av en halvtime har mange dimensjoner ved seg, og noen sider har blitt presentert i media, med den spissformuleringen det gjerne medfører, og videre personlige tolkninger av dette. Det som slår meg er at disse tolkningene gjerne er ensidig fokusert på elementer av historien, og gjerne overdramatisert for å få frem poeng til en konklusjon personen gjerne har gjort lenge før saken i hende. Uansett om så, noen av dem sympatiserer jeg med, noen av dem forkaster jeg som forenklet søppel (noe jeg har snakket om en del ganger før).

Jeg har ingenting nytt å legge til saken, jeg vet heller ikke om jeg kommer til å engasjere meg noe i sakens parter (for den saks skyld; om jeg kommer til å følge opp medias dekning). Men jeg føler at det er et poeng i seg selv å kommentere at saken er komplisert. Jeg tror det ble gjort feil av både AMK og familien Tulum; førstnevnte for ikke å ha behandlet situasjonen opp mot en krakilsk familie godt nok, sistnevnte fordi de ikke klarte å holde hodet kaldt. Enkle påstander å ytre, om de er berettiget vil bare videre innsyn i saken vise. Derimot vil jeg berømme politiet, hvis arbeid (ut fra hva jeg har sett på vgtv’s video, samt lest ellers) ble proffesjonelt og godt utført.

Til noen vettug og reell konklusjon kommer ut av saken, får vi bare håpe at debatten kan gå noe respektabel for seg, og at grupperinger ikke misbruker saken til å promotere sine egne meninger.

Pow Pow – Leaving Las Palmas release-party

Da jeg omsider har kommet meg etter gårsdagen føler jeg at noen ord om opplevelsen er verdt å få ned. Det som skulle bli en rolig kveld ble en, vel, ok det ble en rolig kveld. Men rolig trenger ikke bety kjedelig, for gårsdagen var langt fra det. Det som virkelig høylyser gårsdagen er konserten med Pow Pow, som hadde release-party i sammenheng med at de har satt sammen albumet Leaving Las Palmas. Jeg og min gode venn Jarle hadde bestemt oss for å sjekke ut arrangementet, og da jeg ikke hadde vært på noen av deres konserter tidligere gledet jeg meg til å endelig få satt noen visuelle inntrykk på lydbåndet jeg hadde hørt tidligere på deres hjemmeside.

Les videre

Oslo, nye studier og bakfylla

Jeg er her. Dette er min 6. dag som beboer på Kringsjå, og min evt. 5 dag med sosial, festlig samkomst. Min far og jeg dro inn på lørdag med bilen fylt til randen med møbler og klær. Den ble enda mer fylt underveis da vi dro innom Ikea og kjøpte noen flere møbler. Pappa er ikke særlig glad i å kjøre i Oslo, med sin til tider innfløkte trafikksystem og enda mer til tider frekke bilister, så det ble litt forvirring og forfjamsing før vi endelig sto framme ved byggningen jeg trolig skal tilbringe mye av min tid det neste året i.

Les videre

Fumigate i Norgesfinalen i Emergenzafestivalen

Tidligere har jeg fortalt om Fumigate, da de har vært på konserter i regi av Emergenzafestivalen, som er en musikk-konkurranse. Denne gang var turen kommet til Norgesfinalen, steget før den nordiske finalen i Sverige. Hadde de kommet så langt og vunnet den internasjonale finalen i Tyskland ville de hatt en platekontrakt, turnekontrakt i statene og instrumenter og teknisk utstyr. Som du skjønner vant de ikke denne omgangen. Men de kom på en tredjeplass, og Sven Johnsen fikk pris for beste gitarist. Med tanke på at de spilte mot 11 andre band som også har gått gjennom to omganger og hver slått ut 15 motstandere på veien dit, så er dette en fantastisk prestasjon.

Les videre